Lengsel etter det ukjente

 

Mørket har lagt seg ned som et teppe på marken.
Lengsel etter det ukjente kryper frem fra mørket.
Sitter og nyter stillheten på benken.
Vil du komme til plassen min!

Månen kommer sakte frem fra åsen.
Kaster sølvstråler bortover vannet.
Ser du godt etter så viser den vei.
Slik at du finner meg her i mørket

Små vindpust lager hvite skumtopper i vannet.
Lette bølger fletter seg inn i sølvstrålene.
Det ser ut som et mykt teppe av sølv,
som to ukjente kan svøpe om seg.

Finner du veien i mørket!
Slik at du kan sitte tett inntil meg på benken.
Så tett at vi blir til en i mørket.
Og svøpe oss inn i et teppe av kjærlighet.

(27.7.2010 Heidi DeAnna Fossen Copyright)

To tunger av Ingrid Hagerup

 

To tunger har mitt hjerte
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.

Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbel form
der kurrer det en due
der hvisler det en orm.

To tunger har mitt hjerte.
Høre på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.

 

Her blir diktet nydelig fremstilt av Vicky Maria Hvidsten

 

 

Til ein som kanskje er kjær

 

Hold avstand

kom ikkje for nær

hvis du er redd for å bli kjær

 

Ta sjansen

kom meg nær

eg har lyst til å bli kjær

 

Stryk varsomt

med dine varme hendar

for eg vil kjenne deg nær

 

Kyss ømt

men vær varsom

hvis ikkje blir vi begge kjær

 

Ta sjansen

kom meg nær

eg trur du vil være kjær!

 

 

(Heidi DeAnna 5.2.10 Copyright)

Kveldar

 

Hvor nært kan man bli et menneske?  Diktet “Kveldar “ sier så mye  hvordan to kjære kan sitte helt stille og nyte hverandre uten ord. Har man funnet det i et forhold. Ta vare på det for når man kan være stille sammen uten at det blir ubekvemt. Da har man de rette følelsene for hverandre.

Å desse kveldane våre under dei lauvtunge tre!
Vi var dei vake vitne til alt av godt som fekk skje.
Ytst uti solegladshimlen sloknande tindar brann,
byen kvelda ikring oss, bølgjene kyste mildt,
mjukt som i svevne stranda, båtar låg kvelvde i sand,
hagane blunda og tagde i skumring og andande stilt.

Mørkret fall tett som eit lydlaust regn, sløkte dei siste fjell.
Usynleg og utan grense kvarv verda i djup kveld.
Lågt i den varme, dimme luft tok stjernene til å gro.
Vi såg ikkje lenger kvarandre, vi sat og vart sveipte inn
i mørkret som alt ikring oss og fyltest av same ro
- og nærare inntil kvarandre kom visst aldri to sinn!

Å desse kveldane våre! - så rart å leve då!
sitte urørleg og utan ord og berre la stunder gå,
vake i lag med stjerner, ande inn fulldjup ro
frå alt som sov inni mørkret, undre seg still og sæl:
Tru ditt sinn er gått opp i mitt, så nær som du er meg no?
- Kveldane våre! dei strauk ut alt som skil mellom sjel og sjel.

(Halldis Moren Vesaas)

Ord over grind

Her er et dikt som traff rett i mitt hjerte. Sterkt og vakkert

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

(Halldis Moren Vesaas)

 

Kjærligheten spør ikke om lov!

 

Kjærlighet  kan gjøre underverker

Den kan løfte fjell hvis to rette sjeler møtes

Den går sine egne veier og spør ikke om lov

Sniker seg sakte inn og setter spor

Gjør deg sårbar, samtidig er det beste du har opplevd

Kjærlighetens frø som kan bli plantet helt ukjente plasser

Får den rett grobunn, kan den vokse seg sterk,

men for å kunne holde seg sterk. må den ha ofte næring

Skulle du være heldig å oppleve kjærlighet.

Nyt den og ta vare på den!

(Heidi DeAnna 1.2.2010 Copyright)