Mobbing i hjemmet er det et ikke-tema?

 

Det er mye snakk om mobbing på skole og jobb, men hva med mobbing som foregår innenfor  husets fire vegger. De siste tiårene har familiestrukturen endret seg og det gir jo enkelte utfordringer. Derfor blir det viktigere å sette søkelyset mot familie og mobbing i hjemmet. Er mobbing en dagligdags opplevelse i hjemme, så er det store muligheter for at man tar med de erfaringene med i hverdagen. Mobbing setter ikke fysiske spor som vold gjør, men det kan føre til fysiske problemer over lengre tid. Det er vanskelig å se at man har psykiske sår, men det kan smerte like mye eller mer enn vold. Fysisk eller psykisk! Det kan ikke settes mot hverandre og si hva som er verst, men ingen fortjener å oppleve det.

Så gå i dere selv og tenk noen ganger før man slenger ut ord. Bruk et sekund på om mottakeren kan bli såret av det.
Vis hensyn til hverandre, enten man er besteforeldre, foreldre, steforeldre, søsken eller stesøsken. Alle har rett til å bli sett, hørt og respektert.

Dagens utfordring er å gi rosende ord! Høres kanskje lett ut men det er ofte lettere å si kritisere. Prøv med deg selv. Si 3 positive ting om deg selv! Skriv de gjerne her I bloggen!

Mobbing har ikke forsvunnet, men endret karakter!

 

Kommer over en gammel skillingsvise som skal ha skrevet om en ung gutt som døde av difteri. Hadde helt glemt den. Tema er dessverre like aktuelt i dag. Mobbing har ikke forsvunnet, men en muligens endret karakter.  Les teksten eller dere kan høre på videoen som er helt nederst. Anbefaler at dere også tar en titt innom Den store mobbebloggen Hun jobber aktivt med å synliggjøre mobbing. Jeg mener at mobbing er unødvendig både når det gjelder barn og voksne. Vi kan forlange at alle skal like alle, men vi skal respektere alle. Håper sangen vekker noen tanker slik at vi kan komme et skritt videre i kampen for redusere mobbing.

TULLINGEN
Hvor skogstien bøyer mot elvebakken ned
der lå en liten stue i aftensolens fred.
De siste stråler spiller på dens tjærebrune vegg,
inn av vinduet dufter det av bjerk og av hegg.

Der har sorg savn hatt så mangt et alvorstak,
men aldri er det kjempet så hårdt som i dag.
Den onde barnefarsott kom fra byen også dit,
nu strider deres kjære gutt den siste store strid.

Det var en liten klosset og underlig en
så ærlig og trofast og så puslet og sen,
blant guttene i skolen var han alle til narr
dess mer han vokste hjertet fast hos mor og hos far.

I lekser og lek bar det like galt av sted,
og alltid lød det Tullingen kan ikke være med,
og Tullingen sto stille og tenkte på mor
og gjemte i sitt hjerte de grusomme ord.

De visste jo ikke de tankeløse små
hvor brennende og dype sår et sådant ord kan få.
De så ei hvor han lengtet å komme dem nær
å få sin del i barnets lek hvor de var ham kjær.

Akk, for hans siste tanke de sto i flokk og rad
og de var i hans sinn da han den siste bønn ba.
Med møye og smerte han hvisket det frem
gud, la den onde sykdom ikke komme til dem.

Nu bøyer mor seg over sin lette, bleke gutt
hun kysser han ennu en gang for snart så er det slutt.
Men gruer du da ikke for dødens mørke port?
Å neida, mor, 'en to-tre tak, så er det verste gjort.
Nu er det også over - et smil på leppen ler,
nu slipper de å kalle meg for Tullingen mer...

 

Ukas rose går til Kristin Oudmayer

 

Denne fredagen vil jeg ære forfatteren til Mobbeboka “Fordi jeg fortjener det? “

Hun berører et tema som kan ramme alle uansett alder og kjønn. Vi tenke kanskje automatisk at dette foregår blandt barn og ungdom. Det foregår mobbing overalt. F.eks arbeidsplasser, i familier osv

Mobbing setter sine spor og sår i sjelen av forskjellige karakter. Så vi alle har et ansvar for å sette mobbing på dagsorden. Gå i oss selv og starte derifra. De signaler hver enkelt gir ut påvirker alle rundt oss. Takk for at du sette fokus på det viktige temaet, Kristin Oudmayer og de som har gjort boka mulig ved dele sine personlige opplevelser.

Fordi jeg fortjener det er et resultat av tidenes engasjement i norske sosiale medier. Gjennom å bruke blogging, Twitter, Facebook og Flickr, har forfatteren samlet inn over 200 historier fra kjente og ukjente. Boka er skrevet i en dokumentarform hvor forfatteren kommenterer, utdyper og syr sammen et bredt utvalg av historiene og belyser fenomenet mobbing på en ny måte. Boka tar tilbake individfokuset og lar stemmer vi vanligvis ikke hører, gi oss et hjerterått innblikk i mobbingens opphav og konsekvenser. Den gir oss kunnskap om hvilke faktorer som er avgjørende for om livet som mobbeutsatt blir levelig eller ikke. Den bringer håp og plasserer ansvaret der det skal være - hos deg eller meg. (info fra forlaget)

Foreldre må på banen

 

Internett kan være et flott hjelpemiddel hvis det brukes på rett måte. Overgrip forgår oftes lokalt, men dessverre har nettet blir et startsted for overgripere til skape tillit. Så nå må foreldre komme på banen og være med på laget for å lære barn og unge hvilke farer som er på nettet. Det hjelper ikke mye hvis de voksne ikke kjenner til de forskjellige nettsteder hvor de unge surfer på. Kunnskap er makt. Man kan mene mye om at skolen og politi har et ansvar, men hovedansvaret ligger hos den enkelte foreldre.

I vår generasjon så hadde foreldre mer oversikt hvor vi var og hvem vi hang sammen med. Avtaler ble til ved at man ringte hustelefon eller avtalte på skolen. Hvilke venner vi hadde var mer synlig for samfunnet. Nå blir det avtalt via mobil, facebook, msn, nettby osv. Tryggheten har forsvunnet pga at man ikke kan “se” den som er på den andre siden.

Mobbing kan gjøres mere offisielt, men samtidig mer anonymt for dem som ønsker å mobbe. Terskelen er kortere for å sende en melding  enn når man bare stod ansikt til ansikt. Mobbing på nett er et økende problem. Her er noen tips fra Barneombudet hvordan man kan ta tak det hvis man oppdager mobbing. Viktig å gripe tak i det snarest mulig. Ha en åpen dialog med barna.

Før måtte overgripere bruke kanaler som offentlige plasser som klubber og idrettsplasser for skape kontakt med ofrene. Nå er mulighetene bare et tastetrykk unna. I 2007 ble det forbudt med groming. Groming betyr at man bygger opp tillitsforhold til et barn for å så seinere utnyttet det seksuelt. Så ta ansvar og lær om hvilke muligheter og farer som er på nettet.

Her er noen tips til foreldre

• Sett deg inn i hvilke nettsider som finnes for barn
• Ikke la dem ha dataen på sitt eget rom. Slik at man kan tilfeldig komme for å se hva dem holder på med. Mange blir bl.a. lurt til strippe foran kameraet i den tro at det er modellbyrå.
• Det finnes foreldrekontroll på nettet. Slik at man kan styre hvilke nettsteder de kan være på. (Husk at ofte kan poden mer enn de voksne)
• Lær dem at passordet er privat, selv til gode venner
• Ekstra forsiktig med å legge bilder. Særlig lettkledde bilder.
• Reddbarna har skrevet om nettvett. http://nettvett.reddbarna.no/
• Kontakt kripos eller lokal politi ved mistanke kriminelle hendelser. Politiets røde knapp ble lansert i 2008.  Som dem oppfordrer nettsteder til legge ut der hvor barn og unge surfer. Slik at man kan lettere gi tips til politiet slik at dem  kan ha større mulighet til å identifisere mennesker som er en fare for barn.