I dag våknet jeg til at vekta viste 20 kg (88,7) mer enn idealvekta. Når man måler 169 cm så er det alt for mye. Vekta har vært stabil i flere år selv om jeg har veiet for mye, men i sommer har vekta økt i superfart selv om jeg ikke har forandre noe. Kiloene er vel ikke det viktigste målet, men jeg vil ha tilbake formen min. Noe som er blitt viktigere etter jeg fikk komplikasjoner etter fysikalsk behandling. Jeg har en alvorlig grad av hofte dysplasi og har mange operasjoner bak meg. Nå begynner muskelaturen vise seinkomplikasjoner og kroppen begynner blir avhengig av daglig trening for holde krykkene i skapet. Jeg er ikke noe fan for slankekurer som pulver osv. Rask vektreduksjon løser ingenting for man skal ha et normalt liv etter kuren også.
- Spise oftere – i dag spiser jeg for sjelden. 3 hovedmål og mellommål. Spise med 2-3 timers mellomrom for holde forbrenninga oppe.
- erstatte cola med cola zero. Vet mange mener at man skal kutte brus helt ut, men for at man skal klare ting må man gå sakte til verks. Slik at faren for tilbakfall blir mindre
- trene hver dag og ha variasjon i treningen. Målet mitt er å løpe skagerakmila i juli 2011. Det er 10 mnd til løpet. Så da håper jeg at jeg løper ca 20 kg lettere. Frem til da må jeg redusere vekten med 2 kg pr mnd noe som burde være et oppnåelig mål.
Årsaken til at jeg lager et blogginnlegg er at da blir lettere å gjennomføre når jeg har sagt det høyt ut. Kanskje det kan motivere flere som bli med på ferden
Slutter av med et dikt som er skrevet av Inger Hagerup. Det handler om mauren, men kan også brukes i andre sammenheng. Det viktigste er i livet er man er glad i seg selv uansett form.
Mauren
Liten? Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
