På søndagturen fant jeg en ensom kanne som minnet meg om eventyret til H.C. Andersen.
Tepotten er meget stolt av sin flotte tut og sin hank. Ingen av koppene og skålene har både tut og hank. Men så en dag faller tepotten i gulvet og både tuten og hanken blir knust. Men potten blir ikke knust, hverken bokstavelig eller billedlig talt, selv om de skjødesløse eierne først gjør narr av den og så gir den bort til en forbipasserende tiggerkone. I sitt nye hjem får den nemlig plantet en blomsterløk i seg og den fryder seg stort ved å kjenne kraften i sitt nye hjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar