Goliat står for fall

 

Goliat en av nordens største grantre som har målt på det meste 48 m over bakken er ferd med å ta farvel.. På tross av vandaler har prøvd å hugge ned og brenne kjempegrana har den klart å stå med hevet hodei flere år. Selv store kjemper må gi opp kampen. Kjempegrana Goliat har vært et kjennemerke i Setskog, Aurskog-Høland og er ca 235 år. Grana har mistet mye av barken og er blitt gjennområtten pga av påførte skader. Den er nå sikret med en stålvaier som er boltet fast i berget mens grunneieren har startet prosessen med å fjerne treet. Frøavl fra grana har blitt forsket på og det er blitt plantet nye trær ved Bastøy.

Hva får folk til skade et grantre og landemerke. For kommunen våres er det faktisk et minnemerke som har blitt pratet om i årtider.

Solen går til dvale

En bris blåser rolig inn.
Når solen sakte går til dvale
Natten lister seg på tå.
Brer om seg et teppe av mørke.
Roen kryper ubemerket inn og fyller opp sjelen.
Naturen og mennesket kommer tett sammen.

(skrevet av Heidi Fossen 19.7.2010 Copyright)

Skogens dikter Hans Børli

 

Ved en tilfeldighet fant jeg en dikter som hadde en varm og stille innsikt i livet og naturen. Han var en tømmerhogger og forfatter. Levde sitt hele liv i Eidskog. Hans dikteriske utgangspunkt var skogen. Gjennom trolsk natur, drømmer, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer , krig, fangenskap og ensomhet. I alt ble det 21 diktsamlinger og 6 prosabøker. et par uhøytidelige skuespill og bidro med fortellinger, dikt og noveller i flere aviser og tidsskrifter.

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

 

STILLE I SKOGEN

En falmende måne
et svekket sinn
alene i skogen
av kjærlighet, blind
Tom for tanker
begrenset forstand
et våpen i hånden
en slagen mann
Mettet på livet
en tomhylses klang
enden på livet
en vemodig sang
En falmende måne
et slukket sinn
stille i skogen
av kjærlighet, blind

Har vi glemt at noe var bedre før?

 

Utvikler samfunnet seg til slik at vi oppdrar barn til å være redd for alt mulig? Forer dem med teknologi slik at dem ikke har tid til å kjede seg? Voksne stresser fra sted til sted og overfører stresset til barna. Må man være med på alt mulig?

Noe av utviklingen er bra, men vi må kanskje få litt tilbake av det vi hadde i barndommen. Få skrubbsår, lære seg ansvar og løse ting på egenhånd uten at man må bruke teknologiske dupeditter. Klatre i trær, springe i gresset barbeint eller drikke rett fra bekken. Få tilbake glede og den gode følelsen med å være ute i det fri. Noen ganger må man tåle å fryse litt slik at neste gang kler man seg mer riktig. Lære av erfaring sitter oftes bedre enn å bli belært.

Sikkerhet som hjelm, bilbelte er på sin plass m.m. Jeg sier ikke all utvikling er negativ. Noen ganger må man snuble eller falle slik at man lærer seg at man kan reise seg opp igjen.

Man trenger ikke å spille playstation, være på nettet og chatte hele tiden. Ta frem brettspill eller bare lese en bok. Gå til kompisen og ring på døra! Hvorfor må alt planlegges? Når mistet vi det impulsive at man bare kunne sette seg i bilen og dra på besøk? Det er lov til å kjede seg i blandt. Det har både barn og voksne.

 

Bird Cage of Oscar Braaten

Bird Cage, originally uploaded by Hei2009.

Fant et fuglebur på turen i dag noe som kan settes i forbindelse med Braatens siste roman, Fugleburet fra 1937, er det sektvesenet som tas opp

Tekannen av H.C. Andersen

På søndagturen fant jeg en ensom kanne som minnet meg om eventyret til H.C. Andersen.

Tepotten er meget stolt av sin flotte tut og sin hank. Ingen av koppene og skålene har både tut og hank. Men så en dag faller tepotten i gulvet og både tuten og hanken blir knust. Men potten blir ikke knust, hverken bokstavelig eller billedlig talt, selv om de skjødesløse eierne først gjør narr av den og så gir den bort til en forbipasserende tiggerkone. I sitt nye hjem får den nemlig plantet en blomsterløk i seg og den fryder seg stort ved å kjenne kraften i sitt nye hjerte.

Min første video via mobilen min

Her er min første videoblogg. Liten test. Vil gjerne ha tilbakemeldinger om kvaliteten på film og lyd. Jeg ser at selve filminga er litt vinglete, men måtte holde med en hånd, så ikke bikkja stakk av.

Lynet har satt igjen spor

Det er ikke alltid lynet slår ned på høyeste punkt. Rask reaksjon fra brannvesnet hindret stor skogbrann i sommer.

Bambi på tur

 

I seg selv er det ikke beste bilde, men tenk så tillitsfull når den stod og ventet mens jeg tok bilde fra bilen. Se hvor den går nesten i ett med åkern

 

 

Rådyret er Norges minste hjortedyr, og finnes over det meste av landet. Det er et lite, vakkert hjortedyr og det veier ca. 18-30 kg. Rådyret har spinkle ben og spisse klover. Om sommeren er pelsen hos rådyret rødbrun og om vinteren gråbrun. Rådyrbukkene har et enkelt gevir.

Naturglede

Etter å ha kommet hjem fra 3 år i utlandet tok vi en tur til Stange Kommune og besøkte Lalumsvangen Seter hvor ei venninne drifter den. Vi har savnet det å være ute i norsk natur og fikk endelig fiske litt. Sønnen min på 11 år storkoste seg ved elva med stang lagd fra naturen og han hadde ikke lyst til å dra hjem. Han er alltid full av energi, men sett han ved et vann så kan han finne roen i timevis. Så dette blir nok første turen av mange fremover. Borte bra, men hjemme best. Vi kan være stolt av naturen våres. Noe utlendinger nevner i massevis.