Lengsel etter det ukjente

 

Mørket har lagt seg ned som et teppe på marken.
Lengsel etter det ukjente kryper frem fra mørket.
Sitter og nyter stillheten på benken.
Vil du komme til plassen min!

Månen kommer sakte frem fra åsen.
Kaster sølvstråler bortover vannet.
Ser du godt etter så viser den vei.
Slik at du finner meg her i mørket

Små vindpust lager hvite skumtopper i vannet.
Lette bølger fletter seg inn i sølvstrålene.
Det ser ut som et mykt teppe av sølv,
som to ukjente kan svøpe om seg.

Finner du veien i mørket!
Slik at du kan sitte tett inntil meg på benken.
Så tett at vi blir til en i mørket.
Og svøpe oss inn i et teppe av kjærlighet.

(27.7.2010 Heidi DeAnna Fossen Copyright)