Det var en gang ei twitter Rødhette som har oppdaget twitterskogen. Hver dag går hun inn i twitterverden for å besøke sine venner. Trippere lett rundt i sin røde hette på stien og hilser nye og gamle venner. Noen ganger sitter hun på gjerdet for se andre prate. Her kan hun lære, le og noen ganger gråte. Når fredagene kommer deler hun ut blomster til de som har satt sine spor på stien.
En dag møter hun en på stien som hun synes har flotte twitterklær. Han deler ut gode ord og blomster. Spør henne forsiktig om hun vil være med en tur til det private rom. Rødmende tripper hun forsiktig etter.
“God kveld, Rødhette“ sier han
“God kveld” sier Rødhette rødmende
”Hva har du kurven,” sier han
“LItt mat og drikke som jeg skal gi til mine venner” sier Rødhette
”Vil du heller ikke spise her sammen med meg” sier han
Hvorfor ikke; tenker Rødhette, med sitt skarpe øye ser hun at det dukker opp litt pels under twitterluen.
“Hvorfor har du så store ører,” spør Rødhette
“Fordi jeg vil høre godt de andre sier på stien,” sier han
“Hvorfor har du så store øyner,” spør Rødhette
“Det er fordi jeg skal se alle som kommer på min vei” sier han
“Hvorfor har du så store hender,” spør Rødhette
“Det er fordi jeg kan gripe etter de som ikke går min vei” sier han
”Hvorfor har du så stor munn,” sier Rødhette
“Det er fordi jeg skal ete de som kommer i veien for meg” sier han
Så farer han opp og twitterklærne faller av. Rødhette ser sjokkert at det var en ulv i twitterklær. Så hun tar forskremt sin kurv og løper sin vei. Ulven haster etter, men møter flere som skyter hans vei. Ulven er nok ute der og sitter i sin lille stue. For å se hvem han kan lure på sin vei. Rødhette tripper videre på twitterstien, men mindre naiv og en lærdom rikere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar