Vår (Inger Hagerup)

 

Visst skal man være litt gal, våryr og alt det flotte våren bringer med seg. Våren vekker nytt liv i naturen. Vi våkner opp av dvale og får lyst til danse, hoppe og le. Visst skal man være litt gal. Hvem kan forklare bedre enn Inger Hagerup.

 

Visst er jeg gal og full av fan!

Men våren er så ung og ny,

Og det er farlig i en by

Å kjenne duft fra bjerk og gran.

 

Og over grå og triste tak

Er himlen underskjønn og blå

Med lette lyse skyer på

Som glir av sted i gylne flak.

 

Og drypp i drypp fra gammel sne

Så gaten skinner våt og ren

Og glinser speilbank i hver sten

Å herregud for fryd å se!

 

Og trikkesang og søleskvett,

Og sol som rår og trær som gror,

Og luft som skinner høi og stor,

Og galmannsvær og himmelsprett!

 

Visst er det farlig i en by

Å være ung og full av fan.

Men himlen tindrer lys og ny,

Og våren ler – og alt går

Vårherrens klinkekule

Jeg drømte at vår herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode,
i muntre sprett mot universets vegg.

Han klinket, han var glad og det var sommer
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert og glemte spillet:
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han, trett som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han, at han hadde mistet en.

”Den lille blå! Den minste av den alle!”
Han lette under gress og sten og hekk.
”Og den som var så blank i solefallet!”
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
på marken lå den nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Men jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren,
og tror at intet teller, uten den,
får håpe at han leter mer i morgen
og håpe at han finner oss igjen.

(Erik Bye)

Kjære regjering!

 

Det er sjelden jeg reagere personlig på saker som dukker opp i media. Etter jeg har lest i media om ryktene om kutt i barnetrygd, foreldrefradrag og skatteklasse fikk jeg en vond klump i halsen. Jeg er alenemor og forsørger 2 barn. En inntekt er ikke nok til å gi barna mest mulig lik oppvekst som de som har foreldre med 2 inntekter. Derfor er det til god hjelp at jeg får barnetrygd, fordel med skatteklasse og foreldrefradrag. Økonomisk gjør det slik at jeg kan gi barna en mulighet til fritidsaktiveter osv. Skal dere med et pennestrøk sende mange rett til fattiggrensa?  Hvis det skal gjøres noe med barnetrygd osv. Gjør det til at den må behovsprøves. Ikke fjern den. Mitt håp er at dette er kun løse rykter uten rot i sannheten.

Hva mener dere?