torsdag 21. juli 2011

Har alle rett på kjærlighet fra sine barn!

Flesteparten kommer til å rynke på nesa om det jeg skal skrive om, men etter lang stund har jeg bestemt meg å sette søkelys på noe jeg ikke har hatt i mitt liv. Noe som alle nesten tar som en selvfølge. At man skal være glad i foreldrene sine.  Alle har garantert hatt en mor en gang. Enten man vil eller ikke. Blir kjærligheten til et barn vekket med fødselen? Mange kommer til å si ja, men hvor mange tør å si nei.

Når blir et barn glad i sine foreldre? Ved fødsel! Blir det tillært! Jeg velger å tro at man utvikler den følelsen for det menneske som har omsorg for barna. Blodsbånd er ikke avgjørende. Jeg hører ofte at barn som har hatt en dårlig oppvekst til sist er glad i foreldre sine. Beskytter de for alt det er verdt. Kanskje det er en slags overlevelse teknikk. Ikke misforstå. Jeg dømmer ikke folk for det. Snakker om min egen opplevelse. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt den følelsen. Kort fortalt er jeg vokset opp i et hjem med alkohol og vold. Moren min evner ikke å vise omsorg.  Er det noe galt med meg? Er jeg den eneste personen som føler sånn.  Har prøvd diskutere det med folk, men de sier at jeg må tross alt være glad  i foreldrene mine for at de er jo foreldrene mine. Hvorfor det? Skal man godta omsorgsvikt og forsvare sine foreldre for alt det er verdt!! Tenk etter når du hører at eldre folk er på sykehjem og ikke får besøk av sine barn. Automatiske kaster folk et kritisk øye på barna. Kanskje at det noen ganger er grunn til at man kutter av navlestrengen for å overleve. Så døm ikke folk før dere har gått noen mil i deres sko.

Man kan velge venner, men slekt kan man ikke velg bort. Men man kan velg venner til å være familie. For dere som har et godt forhold med foreldre tar vare på det for det er gull verdt. Ikke la småting komme i veien eller at man er så sta at man ødsler bort dyrebar tid. Tiden får man ikke tilbake.  Jeg har oppdratt meg selv i mangel på varme og nærhet. Kan ikke huske at jeg har hørt at moren min er glad  i meg eller gitt meg en klem. Jeg får aldri oppleve den følelsen. For å få et rikt liv måtte jeg bare godta at slik er det. Gå videre i livet og stille opp for mine barn. For min kjærlighet til barna ble vekket før fødselen og den vil vare livet ut.

1 kommentar:

  1. Du er sterk! Og du har jammen gjort en strålende jobb med å oppdra deg selv.
    Glad i deg! <3

    SvarSlett