Utvikler samfunnet seg til slik at vi oppdrar barn til å være redd for alt mulig? Forer dem med teknologi slik at dem ikke har tid til å kjede seg? Voksne stresser fra sted til sted og overfører stresset til barna. Må man være med på alt mulig?
Noe av utviklingen er bra, men vi må kanskje få litt tilbake av det vi hadde i barndommen. Få skrubbsår, lære seg ansvar og løse ting på egenhånd uten at man må bruke teknologiske dupeditter. Klatre i trær, springe i gresset barbeint eller drikke rett fra bekken. Få tilbake glede og den gode følelsen med å være ute i det fri. Noen ganger må man tåle å fryse litt slik at neste gang kler man seg mer riktig. Lære av erfaring sitter oftes bedre enn å bli belært.
Sikkerhet som hjelm, bilbelte er på sin plass m.m. Jeg sier ikke all utvikling er negativ. Noen ganger må man snuble eller falle slik at man lærer seg at man kan reise seg opp igjen.
Man trenger ikke å spille playstation, være på nettet og chatte hele tiden. Ta frem brettspill eller bare lese en bok. Gå til kompisen og ring på døra! Hvorfor må alt planlegges? Når mistet vi det impulsive at man bare kunne sette seg i bilen og dra på besøk? Det er lov til å kjede seg i blandt. Det har både barn og voksne.
Helt sant! Når ungene våre sier de kjeder seg, så sier jeg: "Så flott, da kan dere jo finne på noe." Det er bra å kjede seg. Bra for kreativiteten :-) Men det er en vanskelig balansegang det med å ikke ha for mange planlagte aktiviteter - føler et ansvar for at ungene skal være en del av gjengen også. Vi skal heller ikke tenke at alt var bedre før. Alle generasjoner har sine gode ting :-)
SvarSlettHelt enig. Å finne balansegangen er vanskelig. Det krever mer å være foreldre og barn i dag i hvertfall på en annen måte. Mye har blitt bedre nå og det er bra. Vi får prøve å lære barna våres det som var bra når vi voks opp og samtidig være så ydmyk av vi kan lære noe av barna våres. Da har vi kommet langt på vei ;-)
SvarSlett