lørdag 20. februar 2010

Skogens dikter Hans Børli

 

Ved en tilfeldighet fant jeg en dikter som hadde en varm og stille innsikt i livet og naturen. Han var en tømmerhogger og forfatter. Levde sitt hele liv i Eidskog. Hans dikteriske utgangspunkt var skogen. Gjennom trolsk natur, drømmer, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer , krig, fangenskap og ensomhet. I alt ble det 21 diktsamlinger og 6 prosabøker. et par uhøytidelige skuespill og bidro med fortellinger, dikt og noveller i flere aviser og tidsskrifter.

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

 

020

STILLE I SKOGEN

En falmende måne
et svekket sinn
alene i skogen
av kjærlighet, blind
Tom for tanker
begrenset forstand
et våpen i hånden
en slagen mann
Mettet på livet
en tomhylses klang
enden på livet
en vemodig sang
En falmende måne
et slukket sinn
stille i skogen
av kjærlighet, blind

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar