Juni har gått over til juli, men diktet av Hans Børli er like aktuelt. Så enkelt, men samtidig så nært beskriver han en junikveld. Ved å lese diktet får det meg til ønske at det er meg som sitter på trammen sammen med en som sanser det samme som meg. Nyt tiden og ta imot det livet byr dere.
JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lomen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster ...
Å, flytt deg litt nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Vakkert. Og den er nok heldig som får sanse dobbelt på trammen din ;-)
SvarSlettTusen takk og jeg blir like heldig for han som vil dele min tram ;-)
SvarSlettNydelig dikt :-)
SvarSlett