“Det er seint en lørdagskveld og jeg våkner brått av høye, sinte stemmer. Vil ikke høre, men frykten gjør slik at jeg må bare legge meg ned på gulvet for høre om det blir bråk i kveld eller ikke. Når jeg ligger med øret tett til gulvet kan jeg nesten høre at hjertet mitt slår hardt og raskt.”
Dette er tatt fra et barns virkelig hverdag. Å være på vakt sliter mentalt og stjeler kreftene som skulle blitt brukt på noe helt annet. Man trenger ikke å oppleve volden selv, men frykten er like stor når man er redd for at en av foreldrene eller søsken skal oppleve vold.
Se rundt deg blandt venner, familie eller folk i nabolaget. Trur du at du virkelig at man kan se hvem som slår, ruser seg eller opplever fysisk /psykisk vold hjemme! Har du mistanke om noe er galt, så følg magefølelsen din. Man trenger ikke gjøre drastiske tiltak, men det kan være nok være medmenneske. Strekke ut en hånd og bare snakke om helt andre ting for skape tillit til personen. Det er ikke alltid rett og rive barn opp fra søsken og foreldre.
Det heter i et ordtak det at det må en hel landsby for oppdra et barn. Kanskje den sammen landsbyen kan gjøre hverdagen bedre for et barn eller fler?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar