søndag 10. januar 2010

Har livet en veibeskrivelse?

 

For meg så virker det som livet  og fremtiden er forutbestemt for enkelt. Hva er det som avgjør at for noen så går alt på skinner og lever et helt fullverdig liv. Mens noen møter masse motgang, men samtidig velger å leve et fullverdig liv. Er det noe forskjell på disse? Har enkelte en innebygd gps som gjør at dem automatisk tar riktige valg! Så andre roter rundt til dem finner rett vei. Ja, nesten som menn. De skal heller ikke spørre om veien ;-)

Jeg har lettet etter veibeskrivelsen min hele livet, men bare funnet deler av kartet. Håper at noen ute der har resten av det. Slik at vi kan finne skatten sammen. Noen av oss har deler av kart og bruker livet til en skattejakt. Noen får hele kartet utdelt uten å vite det eller sette pris på det. Finner du kartet ditt. Ta vare på det og nyt at du lever.

DIN VEG
av Olav H. Hauge

Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjente
ut i det blå.

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

7 kommentarer:

  1. Jeg nyter livet uten kart. Har'n gått mye gæli kan'n like godt vase rundt og håpe det dukker opp noe rundt neste hjørne. Resten av mitt liv håper jeg blir lite forutsigbart. Kart kan være unøyaktige med feil målestokk og ekvidistanse. Gps'n trenger batteri og de må lades når du mest trenger'n, så jeg vil bevare spenninga og la kart være kart.
    Dessuten, den rette vei for den ene kan væra gæli for den andre.

    SvarSlett
  2. Alle mennesker har et "kart" uten at man er bevisst over det. Det er jo en grunn at man tar de valg man tar. Flott at du nyter livet. Det er det som er viktigst.

    SvarSlett
  3. Har livet en veibeskrivelse?
    Tro ikke noe på livet har en ferdig veibeskrivelse (kart), livet er noe so er blitt gitt oss. Det eneste som er gitt er at vi skal dø, da er det opp til hver enkelt å leve det livet en har fått, ut fra de forutsetninger den enkelte har, eller skaper seg.
    For livet er som en vei som skapes mens vi går. Til tider er det en bred bulevard med fine omgivelser og rolig miljø, vi kan cruise oss av gårde og nyte turen. Men plutselig kommer noe på tvers og hindre oss, vi må svinge av på en mindre vei. Kanskje bare en liten sti mørk og trist, eller omvendt, men dog en vei, vi må bare ta oss frem på en annen måte. Vi må se oss rundt å finne de muligheter vi har i nuet og prøve å utnytte dem, ikke se alle hindringer som begrensninger.
    Tilsynelatende er noen bedre til å se mulighetene og andre ser bare begrensninger, men i utgangspunktet tror jeg vi stiller likt, men med forskjellige forutsetninger. Noen med få gitte muligheter er i stand til å ta seg let og langt i livet, mens det motsatte også skjer i stor grad.
    Mange reiser ut i livet i håp om å finne ”den store kjærlighet” noen finner den men andre ikke, jeg tror ikke den form for kjærlighet kan finnes. Kjærlighet er noe vi alle har i oss noen vedkjenner seg den, mens andre fornekter den, men kjærlighet er intet vært føre den gis bort, først da vil vi forstå hva kjærlighet er og finne den hos andre. Prøv å se på forholdet mor barn, kan vel ikke være mer tydelig.
    Husk, du er din egen lykkes smed.
    Husk frem for alt, livet er ikke rettferdig.

    SvarSlett
  4. Tusen takk for flotte innlegg. Beskrivelsen med kartet er mer symbolsk. Det flotte er at man har forskjellige meninger og kan berike andre liv.
    kjærlighet mellom barn og mor er litt annerledes, for barna blir gitt til oss. slik at vi får låne dem til de blir voksne. kjærlighet mellom mann og kvinne blir til at vi finner hverandre. Mange leter etter kjærligheten men ofte på feil plasser. Jeg trur at alle har en der ute. For finne den må man elske seg selv. Se her nærmere hva jeg mener http://heidideanna.blogspot.com/2010/01/jaget-etter-lykke.html

    SvarSlett
  5. Hei Heidi!

    Hadde du spurt meg for noen uker siden så hadde jeg sagt nei. Ting skje uten noe dypere mål og mening. Det fins ingen der ute som egentlig er ment for meg, som har resten av kartet.

    Men de siste par ukene har jeg opplevd noe underlig. Noe som har fått meg til å forandre mening. Jeg sitter med en underlig følelse av det noen ganger ligger en mening bak det som skjer. Et menneske har kommet mer og mer inn i livet mitt. Et menneske som jeg har kjent i noen år, men perifert. Vi har møttes ved forskjellige anledninger, hatt våre roller og oppgaver. Og det er stor forskjell i vår bakgrunn. Jeg kjente at dette menneske utstrålte en god varme, men det var ikke noe mer.

    For noen måneder siden flyttet hun inn i nabolaget og vi så hverandre oftere. Sa hei til hverandre og slo av en kort prat. En dag rett før jul jeg var ute å gikk tur møtte jeg henne igjen. Vi vekslet noen ord, jeg vet ikke om hva, før jeg gikk videre.

    Etter noen skritt så var det noe som sa meg at jeg skulle snu meg, og i det samme øyeblikket snudde hun seg. Blikkene våre møttes i et kort sekund og noe skjedde. Hjertet gjorde et hopp, og jeg var fortapt. Jeg gikk videre, men var fast bestemt på at bli bedre kjent med denne dama. Dagen etter tok jeg mot til meg og fant på en dårlig unnskyldning for å treffe ho.

    Skal ikke gå i detalj her men det gikk bra og etter noen uker har vi utviklet et varmt og nært forhold jeg ikke har følt maken til tidligere. Vi treffes hver dag, og det føles som vi alltid har kjent hverandre. Vi snakker mye om det, og det virker som våre tidligere møter ikke bare er tilfeldige.

    Er egentlig vanskelig å beskrive dette med ord. Men for å komme til poenget så er jeg på vei til å tro at veibeskrivelsen fins, den er kanskje ikke så lett å få øye på selv om den er rett i nærheten.

    Lykke til med jakten på din vei...

    SvarSlett
  6. Hei kjære anonym

    Tusen takk for at du deler din historie. Så flott at du valgte å snu deg den gangen.Håper at dere får mange flotte opplevelser sammen. Enkelt ting er ikke lett å finne selv om det har vært rett i nabolaget hele tiden. Så man må kanskje ta seg til å lære og lese "kart".

    Lykke til videre

    Heidi

    SvarSlett
  7. The Magic Of Love

    Love is like magic
    And it always will be.
    For love still remains
    Life's sweet mystery!!
    Love works in ways
    That are wondrous and strange
    And there's nothing in life
    That love cannot change!!
    Love can transform
    The most commonplace
    Into beauty and splendor
    And sweetness and grace.
    Love is unselfish,
    Understanding and kind,
    For it sees with its heart
    And not with its mind!!
    Love is the answer
    That everyone seeks...
    Love is the language,
    That every heart speaks.
    Love can't be bought,
    It is priceless and free,
    Love, like pure magic,
    Is life's sweet mystery!!

    SvarSlett