Lengsel etter det ukjente

 

Mørket har lagt seg ned som et teppe på marken.
Lengsel etter det ukjente kryper frem fra mørket.
Sitter og nyter stillheten på benken.
Vil du komme til plassen min!

Månen kommer sakte frem fra åsen.
Kaster sølvstråler bortover vannet.
Ser du godt etter så viser den vei.
Slik at du finner meg her i mørket

Små vindpust lager hvite skumtopper i vannet.
Lette bølger fletter seg inn i sølvstrålene.
Det ser ut som et mykt teppe av sølv,
som to ukjente kan svøpe om seg.

Finner du veien i mørket!
Slik at du kan sitte tett inntil meg på benken.
Så tett at vi blir til en i mørket.
Og svøpe oss inn i et teppe av kjærlighet.

(27.7.2010 Heidi DeAnna Fossen Copyright)

Solen går til dvale

En bris blåser rolig inn.
Når solen sakte går til dvale
Natten lister seg på tå.
Brer om seg et teppe av mørke.
Roen kryper ubemerket inn og fyller opp sjelen.
Naturen og mennesket kommer tett sammen.

(skrevet av Heidi Fossen 19.7.2010 Copyright)

Lille rødhette som gikk seg bort på twitterstien

 

Det var en gang ei twitter Rødhette som har oppdaget twitterskogen. Hver dag går hun inn i twitterverden for å besøke sine venner. Trippere lett rundt i sin røde hette på stien og hilser nye og gamle venner. Noen ganger sitter hun på gjerdet for se andre prate. Her kan hun lære, le og noen ganger gråte. Når fredagene kommer deler hun ut blomster til de som har satt sine spor på stien. 

En dag møter hun en på stien som hun synes har flotte twitterklær. Han deler ut gode ord og blomster. Spør henne forsiktig om hun vil være med en tur til det private rom. Rødmende tripper hun forsiktig etter.

“God kveld, Rødhette“ sier han
“God kveld” sier Rødhette rødmende
”Hva har du kurven,” sier han
“LItt mat og drikke som jeg skal gi til mine venner” sier Rødhette
”Vil du heller ikke spise her sammen med meg” sier han
Hvorfor ikke; tenker Rødhette, med sitt skarpe øye ser hun at det dukker opp litt pels under twitterluen.

“Hvorfor har du så store ører,” spør Rødhette
“Fordi jeg vil høre godt de andre sier på stien,” sier han 
“Hvorfor har du så store øyner,” spør Rødhette
“Det er fordi jeg skal se alle som kommer på min vei” sier han 
“Hvorfor har du så store hender,” spør Rødhette
“Det er fordi jeg kan gripe etter de som ikke går min vei” sier han
”Hvorfor har du så stor munn,” sier Rødhette
“Det er fordi jeg skal ete de som kommer i veien for meg” sier han

Så farer han opp og twitterklærne faller av. Rødhette ser sjokkert at det var en ulv i twitterklær. Så hun tar forskremt sin kurv og løper sin vei. Ulven haster etter, men møter flere som skyter hans vei. Ulven er nok ute der og sitter i sin lille stue. For å se hvem han kan lure på sin vei. Rødhette tripper videre på twitterstien, men mindre naiv og en lærdom rikere.

Hvis jeg kunne trylle vekk din smerte

 

Jeg kan ikke ta vekk all smerte fra ditt hjerte,

men jeg kan gjøre det lettere.

Kan gi deg et lite rom i mitt hjerte ,

slik at du kan dele din smerte.

 

Jeg kan ikke stoppe din gråt

men jeg kan gjøre det lettere.

Min skulder er ledig, 

hvor du kan gråte ut din smerte.

 

Jeg kan ikke trylle vekk sorg

men jeg kan gjøre det lettere.

I dag, i morgen og som i går,

vil jeg være der for deg, min nye venn.

( Heidi DeAnna Fossen 8.7,2010 copyright)

Sammen med deg finnes det ikke noe mørke!

 

 

Et ord fra deg kan føres oss inn på kjærlighetstien.

Der kan vi vandre sammen hånd i hånd.

Der kan vi ta imot all glede som livet fører med seg.

Ved motgang står vi sammen og er dobbelt så sterke.

 

Lyden av stemmen din føles like myk som et varmt vindpust en sommernatt.

Stryker meg ømt og gjør meg sakte myk i dine hender.

Øynene dine er like vakre som stjerner en klar vinternatt.

Et blikk fra deg er nok til at jeg blir myk i dine hender.

 

Et steg videre på kjærlighetstien.

Vandrer vi mot det ukjente og inn i det mørke?

Du tar meg  forsiktig i hånden og visker ømt i mitt øre

Ikke vær redd, kjære – sammen med deg finnes det ikke noe mørke

 

(Heidi DeAnna Fossen 8.7.2010 Copyright)

Natur og kjærlighet hånd i hånd

Juni har gått over til juli, men diktet av Hans Børli er like aktuelt. Så enkelt, men samtidig så nært beskriver han en junikveld. Ved å lese diktet får det meg til ønske at det er meg som sitter på trammen sammen med en som sanser det samme som meg. Nyt tiden og ta imot det livet byr dere.

JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lomen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster ...

Å, flytt deg litt nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Det grønne hjørnet - vann

Mange har delte meninger på om globale oppvarming er menneskapt eller ikke. Jeg har ikke nok kunnskap til avkrefte eller bekrefte det. Verden er under endring det kan ingen stikk under en stol. Så  det skader ikke at man begynner å tenke på hvordan man kan stoppe utviklingen.

I dag skal det handle om vann. Vann tar vi som en selvfølge. Bare å skru på kranen så kan vi få i litervis. Sånn er det ikke over store deler av verden. I mange land er hver dråpe dyrebare. Vann er for de naturens skatt. Små tiltak kan spare massevis av vann.

• Samle regnvann til vanning av planter ved tørre perioder
• Skru av kranen når du pusser tennene. Bruk kopp
• Vask klær på full maskin
• Installere sparedusj
• Reduser bading. man bruker ca 3 ganger så mye når man tar et bad isteden for dusj
• Drypper krana? Skift den snarest mulig. Små drypp blir mye når det drypper i månedsvis

Vannet er det hellige i naturen. (Nils Johan Rud)

Har du noe sparetips?