lørdag 29. august 2009

Barn er samvittighetsfulle borgere

Det blir mye fokusert på klimatiltak om dagen særlig pga at valget er rett rundt hjørnet. Bra at det legges vekt på miljøet, men håper at det fortsetter etter valget er over. Dette er noe man ha fokus på hver dag. Personlig så synes jeg at vi skal bli flinkere til fokusere de små tiltakene vi kan gjøre. Flesteparten har ingen mulighet til påvirke andre land redusere utslippene, men vi har makta til ta små grep.

En effektiv måte er å øke fokus på miljø i barnehage og skole.

Barn er samvittighetsfulle borgere og synes det er morsomt og lærerikt å ta vare på miljøet. Dette temaet bør sette opp på agendaen minst en gang i måneden. Lag en konkurranse ut av det. Når barn lærer om miljø og klima, så tar dem med det hjem til oss voksne. Ikke noe er så effektivt når poden kommer hjem og snakker om hva dem har lært på skolen. Det gjør noe med samvittigheten våres. Mye mer effektivt enn at vi leser om det i avisa. Den kan vi bare legge bort, men barna minner oss på det gang på gang.

Legg gjerne igjen noen kommentar om hva vi kan gjøre for miljøet.

søndag 23. august 2009

Fetsund Lenser

Fetsund Lenser er et unikt industrielt kulturminne, tømmerfløtingsmuseum og natursenter063

Søndag er turdag. Så i dag tok vi veien til Fetsund lenser for se oss litt omkring ved den historiske plassen. Flott mulighet til kombinere historie og frisk luft.  Her finnes det variert tilbud for de som vil besøke området ved Glomma. Utstillinger, museum, kafeer, fiskeplasser, naturstier og muligheten til å gå på vann. Finnes også et eget teaterstykke som vise på sommertid.

Det å kunne gå på vann var nok høydepunkter for barna. Vi fikk låne redningsvester og tok beina fatt. Det er første gangen jeg har “gått” på Glomma. Så det var en morsom og uvant opplevelse.

 

073

 

Morsomme svanehalser dukker opp rundt omkring ved Glomma som ble laget i forbindelse med kulturminnedagen 2009

 

068

onsdag 19. august 2009

Har redselen for svineinfluensa blitt skapt av media?

Har fulgt med på nyhetene i det siste og det skrives så blekket spruter når det gjelder svineinfluensa. Er den virkelig så farlig eller har media skapt den redselen. Skolestarten har blitt preget av svineinfluensa. Barna kom hjem i dag med 2 sider med tettskrevet informasjon om forhåndsregler m.m. Det var mer info om det temaet enn andre viktige skoleting.

Hvor mange vet egentlig forskjellen mellom influensa og forkjølelse? Er det ikke lettere å si at man har influensa for det høres bedre ut! Så hvor mange som blir smittet får man vel aldri 100 % oversikt over. Siden mange av legekontorene stiller diagnose over telefon.

Forkjølelse er en mild virussykdom som rammer oftes øvre deler av luftveien, varer ca en uke og man blir syk oftes på høst og vinter. Den kan komme alene eller sammen med andre sykdommer som f.eks. influensa.

Influensa er en hardere virussykdom med høy feber, hodepine, ømme muskler og ledd, trøtt og slapp, rennende nese, tørr hoste er noen symtomene. Den slår oftes deg ut på noen få timer og man kan være slapp og trøtt i flere uker etterpå. Det finnes 3 typer influensavirus A, B og C. A er det hardeste formen, og dukker oftes opp i epidemer sånn ca annen hvert til tredje år. Svineinfluensa tilhører influensa A.

Siden influensa A kommer så ofte hva er det med denne influensa som gjør det så at det blir mere hauset opp enn vanlig. Er det pga navnet?

Myndighetene har gått til innkjøp av 9.4 mill vaksinedoser med en prislapp til 640 mill. Hvor mange kommer egentlig til å ta vaksinen? Ligger det grundig nok analyse bak kjøpet ellet har dem kaste penger ut av vinduet? Personlig vil jeg ikke la meg og barna vaksinert pga at den ikke er blitt testet ut ordentlig og at jeg mener at den ikke er mer farlig enn andre influensasykdommer. Forstår samtidig at de som er i risikoen vurdere å vaksinere seg.

Så mann i gata eller politikere er dette blitt gjort større pga av media eller er det en mer farlige epedemi vi er på vei inni? Håper på kommentarer

lørdag 15. august 2009

Kortreist mat er miljøvennlig og viktig for sysselsetting

Min utfordring til partilederne er at man øker fokus på lokal produksjon av matvarer. Bønder som satser på lokal produksjon er viktig for at folk kan skaffe jobber lokalt som igjen minsker faren for fraflytting, samt fører til at man øker skatteinntekter til kommunene. Øker man konsumet lokalt, så minsker man varetransport og det blir mindre klimagassutslipp. Samtidig må man sett fokus på husholdningfagene i skolen. Da mener jeg at man skal fysisk lære og lage mat fra grunnen av råvarer og ikke basere på kun teoretisk lærdom. Ta tilbake fokusen på norsk mattradisjon som igjen er historielære og helsefrembringende. Disse nevnte kan skape store positive ringvirkninger.

Norges og på verdensbasis økes folketallet. Så vi kommer til konsumere mer mat i fremtiden. Personlig så har jeg følelsen av at store deler av norges befolkning ikke er klar over hvor viktig norsk matproduksjon er for landet. Hvilken innvirkning dem har på klima, fraflytting, arbeidsplasser, inntekter til kommunen osv.

Hvordan har dere tenkt til å løse det hvis dere kommer til makta ved stortingvalget 2009?

mandag 10. august 2009

Barndommens tårer

 

“Det er seint en lørdagskveld og jeg våkner brått av høye, sinte stemmer. Vil ikke høre, men frykten gjør slik at jeg må bare legge meg ned på gulvet for høre om det blir bråk i kveld eller ikke. Når jeg ligger med øret tett til gulvet kan jeg nesten høre at hjertet mitt slår hardt og raskt.”

Dette er tatt fra et barns virkelig hverdag. Å være på vakt sliter mentalt og stjeler kreftene som skulle blitt brukt på noe helt annet. Man trenger ikke å oppleve volden selv, men frykten er like stor når man er redd for at en av foreldrene eller søsken skal oppleve vold.

Se rundt deg blandt venner, familie eller folk i nabolaget. Trur du at du virkelig at man kan se  hvem som slår, ruser seg eller opplever fysisk /psykisk vold hjemme! Har du mistanke om noe er galt, så følg magefølelsen din. Man trenger ikke gjøre drastiske tiltak, men det kan være nok være medmenneske. Strekke ut en hånd og bare snakke om helt andre ting for skape tillit til personen. Det er ikke alltid rett og rive barn opp fra søsken og foreldre.

Det heter i et ordtak det at det må en hel landsby for oppdra et barn. Kanskje den sammen landsbyen kan gjøre hverdagen bedre for et barn eller fler?

fredag 7. august 2009

Kom uventet og sjeldent besøk på jobb





Fløy en liten brevdue gjennom vindu

gjennom vindu, gjennom vindu

Fløy en liten brevdue gjennom vindu

en dag i august



Tok en liten rundtripp,

skip skip skare, skip skip skare,

Tok en liten rundtrip, skip skip skare,

en dag i august









søndag 2. august 2009

Løvetannbarn



Sitter og ser på dokumentaren Varme dager på tv2 og tenker hvor heldig jeg er. Tross den vanskelige barndommen har jeg klart meg utrolig bra, selv om noe sår innvendig må man leve med. Når jeg voks opp var det ikke vanlig at barnevernet kom inn og politiet holdt seg ganske anonym selv om dem viste hva som foregikk. Når man er barn da vil man ikke være annerledes eller stikke seg ut. Barndommen min er ikke noe jeg vil at andre skal oppleve. Samtidig vet jeg at det er mange som deler min skjebne. Fikk høre når jeg ble voksen av ei venninne at hun trudde at jeg ikke ville ha venner med meg inn pga det var så rotete eller så en klassekamerat ble "sint" på meg når han hadde hørt av andre seinere hvordan barndommen mi hadde vært. Det er ikke akkurat kult å fortelle venna sine at det drekkes og slåss hjemme. Så man holder det for seg selv.

Så jeg er vel det man kaller et løvetannbarn som klarte å vokse opp til en blomst. Det hjelper å tenke på den måten.

Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår. Den viktigste faktoren for å forebygge skader, er at barnet har et "vitne" som bekrefter dets virkelighet, slik den sveitsiske psykologen Alice Miller har skrevet om i sine mange bøker. (hentet fra Wikepedia)


Dessverre er det mange som drikker og fester mer i påsyn av barna. Særlig i høytider og ferietider hvor barn vil kose seg ekstra. Jeg skal love dere at barna merker det tidlig at dere forandre personlighet enn før dere selv merker eller trur det. Det er flaut og ekkelt at foreldre forandrer personlighet enten blir dem blir snillere eller kjefter mer. Dette er ikke en moralsk pekefinger på at man skal slutte å drikke helt, men at man skal tenke etter når det tid og sted for festing. Lære at man kan faktisk nyte alkohol og har man behov for drikke seg full. Gjør det sammen med andre voksne og skaff barnevakt. Barn som opplever rus og vold hjemme er i fare for videre føre det.


Dette er en liten bedende oppfordring til foreldre eller voksne. Husk at barndommens minner er det viktigste redskapet man gir barn for å kunne takle det voksne livet på både godt og vondt
Avslutter med dikt fra Alf Prøysen
Den første løvetann
Det stod en liten løvetann så freidig og tilfredspå l
andevegens grøftekant i sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei; hvor jeg er fin!…
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går,
i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.
Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand
og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.
På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett
imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett.
Og pjokken ropte: “Se på meg, hva jeg har funnet her!”
Men barna bare lo og sa: “Så pjuskete den er!”

“Å, nei så menn,” sa pjokken, “jeg skal ta den med til mor,
så sier hunat den er fin og jeg er veldig stor.
”“Det si’r hun for å trøste deg,” sa de som stod omkring,“
for du er bare fire år og skjønner ingenting.”

Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset litte grann,
og blomsten hang med hue ned og lengtet etter vann.
Han åpnet døra seint og tungt, og plutselig sa mor:
“Å gid så fin en blomst du har – å nei hvor du er stor!”

“Du si’r det for å trøste, du,” sa pjokken likegla.
“Å langtifra,” sa mor og lo “Jeg mente det jeg sa.
Det aller største mor vet om,
er nemlig guttemannsom kommer hjem og har med seg sin første løvetann.”

Er det flere som blir frustert og forvirret?

Mulig det er bare meg, men hver gang det dukker opp store katastrofer så kommer popper "eksperters" meninger om hvordan man skal gjennomføre redningsaksjoner på rett måte, kritikerne krangler om hvem som skal få skylda osv. Ta f.eks. den tragiske oljelekkasjen i Langesund. I flere dager har jeg sett nyhetsbilder som viser trist syn av fugler som er rammet av oljelekkasjen. Så starter noe av forvirringen min. først sier den ene eksperten at det mest humane er avlive dem og så på den andre siden sier at man skal vaske dem rene. For mann i gata så har vi ikke den kunnskapen for kunne avgjøre hva som er best. Men ved å bruke litt av fornuften har jeg kommet frem til når jeg har fått olje på hendene. Da hjelper det ikke med bare vann, de må sterkere midler til å få henda reine igjen. Så kanskje avliving er mest fornuftig på de som har for mye olje på seg, ikke vet jeg.


Jeg er en forkjemper for konstruktiv kritikk, men noen ganger må man ta jobben først med å redde liv og miljø og så gå igjennom handlingsforløpet i etter tid.

Når jeg var aktiv i Røde Kors og vi ble oppringt ved ulykker o.l.. Da satte innsatsleder inn det mannskapet og aktuelle ressuser som trengtes for å utføre oppdraget på best mulig måte. Når aksjonen var ferdig, så hadde vi en konstruktiv gjennomgang på hvordan oppdraget hadde gått og hvilke synspunkter folk hadde uavhengig etat, verv og erfaring på hva som var bra og hva som kunne forbedres. Av resultat av dette kunne man eventuelt endre planen til neste oppdrag. Så kanskje det er noe å lære her. Kjære politikere. Legg uenigheter til side og sett inn ressurser slik at jobben blir gjennomført på best mulig måte. Deretter kan man gjennomgå kriseplaner, men for at de skal fungere så må det øves og øves. For oljevernberedskapen er ikke tilfredstillende. Selv om fiskeri- og kystministeren Helga Pedersen mener det.


Per Spellmann

Og om eg vart gammal som mose på kvist


og om eg vart gammal som mose på kvist


så aldri eg bytta bort fela som sist


så aldri eg bytta bort fela som sist