søndag 21. februar 2010

Alle har en dårlig dag på jobben!

 

Hvilken rett har vi til å vite hva idrettsutøver føler til en hver tid? Forestill deg en dag på jobb for alt går på tverke og du føler deg elendig. Gjør masse feil. Så kommer media stormende inn og stikker mikrofonen opp i ansiktet ditt. Hvordan føler du deg i dag! Kan du fortelle hva som gikk galt! Hvem hadde lyst til å ha et hull og grave seg ned! Hvis jeg gjør noen feil på jobben en dag, så kan jeg oftes rette opp feilene dagen etter. Idrettsutøvere kan ikke gjøre det. De kan lære av feilene, men det er ikke alltid kroppen er enig. Uansett hva du enn de måtte ønske. De skal prikke inn formen etter kalenderen. Hvor enkelt er det! Det kan vel bare de som har prøvd det svare på det.

Vi elsker når en utøver som Nortug er stor i kjeften og svarer kvikt, men med en gang han holder munn er han lite voksen. Hva med å ta han som han er1 Det å takle media tar tid å lære seg. Noen tar det fort, andre bruker tid. Så lenge han ikke er direkte uhøflig og svarer stygt. La gutten være i fred!

La idrettsutøver gjøre jobben i fred. Det er tross alt jobben deres. Hvis noen skal kritisere dem er det sjefen som har den jobben. Vi hyller folk og bærer de på gullstol med de tar gull. Går det ikke i vår favør. Legger vi enten skylden på utøveren, andre nasjoner som doper seg eller f.eks at smørerne hadde en dårlig dag. Jeg mener ikke at media skal legge seg flatt. Noen ganger kan dem faktisk bruke empati og vente med å stille spørsmål.

Det skader ingen at vi kan gratulere andre nasjoner. Si høyt at de var tross alt bedre i dag utenatt vi skal få kritikk for det. Tenk hvor kjedelig hvis vi hadde vunnet alt. Hvor hadde spenningen i idrett blitt av da?

lørdag 20. februar 2010

Skogens dikter Hans Børli

 

Ved en tilfeldighet fant jeg en dikter som hadde en varm og stille innsikt i livet og naturen. Han var en tømmerhogger og forfatter. Levde sitt hele liv i Eidskog. Hans dikteriske utgangspunkt var skogen. Gjennom trolsk natur, drømmer, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer , krig, fangenskap og ensomhet. I alt ble det 21 diktsamlinger og 6 prosabøker. et par uhøytidelige skuespill og bidro med fortellinger, dikt og noveller i flere aviser og tidsskrifter.

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

 

020

STILLE I SKOGEN

En falmende måne
et svekket sinn
alene i skogen
av kjærlighet, blind
Tom for tanker
begrenset forstand
et våpen i hånden
en slagen mann
Mettet på livet
en tomhylses klang
enden på livet
en vemodig sang
En falmende måne
et slukket sinn
stille i skogen
av kjærlighet, blind

fredag 19. februar 2010

Kardemommeloven

Man trenger ikke alltid tenke som komplisert. Ha en nydelig helg

Plakat, Kardemomme-loven (KMB)

onsdag 17. februar 2010

Det er den vonde stillhet som støyer mest

 

Plutselig blir det stille, helt stille. Ikke en behagelig stillhet, men en som gjør vondt i langt inne i kroppen. Den som finner vei rett til hjertet og legger igjen små sår. Sår du ikke kan se, men gjør noen ganger så vondt at man skulle tru at de var over hele kroppen. 

Ei jente legger seg  ned på gulvet med øret for å høre om de sover. Kan jeg trygt sove uten å være redd for at det skal starte med krangel som ender med bråk og slag. Når skal dette stoppe! jeg vil jo bare sove trygt!

Tale for loffen

Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale
– nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund – hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt – mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)
_________________

(Jan Erik Vold)

søndag 14. februar 2010

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du

hafjell 029

Heilt innåt skogen står ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er heilt nedfalls og søkk isaman,
men som eit minnesmerke her han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel,
som verna åkeren mot krøterfot.


ref.:
Ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.


Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid.
Det er ei soge om gamal storleik,
kamp mot naturen, kamp som er forbi.
Nå vert det kjempa på andre fronter,
men mye skigarder det har me lell


refr.:


Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ei rad med stokkar, sett som eit gjerde,
eller eit stengsel i ditt eige sinn.
Ein gamal fordom, eit raseskille,
hat og misunning, eller aversjon.


refr.:


Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense,
ein skigard er eit stengel for de få.
Eit hat i hjarta, eit klasseskille,
eit sjalusi, ein uvisshet, ein krig.


refr.:


Har du ein skigard? Å jau du har nok ein for alle har
ein ting ein gjerne vil stengje ute,
ein ting ein ikkje syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
Ein skigard kan du kliva om du vil.
refr.:

(Stanley Jacobsen)

onsdag 10. februar 2010

Lommepenger til “flinke” elever?

 

Saltdalen vgs vil belønne elever med lite fravær. Jeg hadde aldri trodd at et slikt tiltak skulle vekke sånn oppmerksomhet, sier rektoren som måtte ut og forsvare elevrådsstyret sin kampanjeide både i radio og TV i går 

Skal man gå så langt at man må innføre “lommepenger” til pliktoppfyllende elever! Dette kommer til å øke risikoen til mobbing og at de som er mye syke kommer til å føle seg utenfor. Hva med når nyhetens interesse har lagt seg. Må det mere penger til for holde dem på skolen?

Hva med tilltak slik at man øker trivselen. En skole hadde ansatt en som skulle følge opp elever som hadde problemer med å stå opp til rett tid. Det ble bl.a. innført at dem ringte eller sendte sms for vekke dem. Noe som hjalp, men pga av økonomien i kommunene ble stillingen tatt bort. Sørumsand vgs har hatt suksess med å ta opp kampen med redusere fraværet. Rektor Kjell Hermann startet sier at dem gikk tettere på elevene og jobbet frem mottoet “Vi får det til”  Denne kampanjen startet for 3 år siden. Første året sluttet 39, så 30 og i år kun 15. Så det nytter å gjøre noe uten å belønne med penger. At flere får gjennomført utdanningen er nok belønning og invistering i fremtiden. Tettere kontakt mellom lærere og elever. Rektor må bli mer synlig slik at elevene føler seg trygg til å komme komme når man har noe på hjertet.

Så det er ingen grunn til å finne opp hjulet gang på gang. Lær av hverandre og øk samarbeid med skolene.

lørdag 6. februar 2010

Har vi glemt at noe var bedre før?

 

Utvikler samfunnet seg til slik at vi oppdrar barn til å være redd for alt mulig? Forer dem med teknologi slik at dem ikke har tid til å kjede seg? Voksne stresser fra sted til sted og overfører stresset til barna. Må man være med på alt mulig?

Noe av utviklingen er bra, men vi må kanskje få litt tilbake av det vi hadde i barndommen. Få skrubbsår, lære seg ansvar og løse ting på egenhånd uten at man må bruke teknologiske dupeditter. Klatre i trær, springe i gresset barbeint eller drikke rett fra bekken. Få tilbake glede og den gode følelsen med å være ute i det fri. Noen ganger må man tåle å fryse litt slik at neste gang kler man seg mer riktig. Lære av erfaring sitter oftes bedre enn å bli belært.

Sikkerhet som hjelm, bilbelte er på sin plass m.m. Jeg sier ikke all utvikling er negativ. Noen ganger må man snuble eller falle slik at man lærer seg at man kan reise seg opp igjen.

Man trenger ikke å spille playstation, være på nettet og chatte hele tiden. Ta frem brettspill eller bare lese en bok. Gå til kompisen og ring på døra! Hvorfor må alt planlegges? Når mistet vi det impulsive at man bare kunne sette seg i bilen og dra på besøk? Det er lov til å kjede seg i blandt. Det har både barn og voksne.

 

torsdag 4. februar 2010

Til ein som kanskje er kjær

 

Hold avstand

kom ikkje for nær

hvis du er redd for å bli kjær

 

Ta sjansen

kom meg nær

eg har lyst til å bli kjær

 

Stryk varsomt

med dine varme hendar

for eg vil kjenne deg nær

 

Kyss ømt

men vær varsom

hvis ikkje blir vi begge kjær

 

Ta sjansen

kom meg nær

eg trur du vil være kjær!

 

 

(Heidi DeAnna 5.2.10 Copyright)

Kveldar

 

Hvor nært kan man bli et menneske?  Diktet “Kveldar “ sier så mye  hvordan to kjære kan sitte helt stille og nyte hverandre uten ord. Har man funnet det i et forhold. Ta vare på det for når man kan være stille sammen uten at det blir ubekvemt. Da har man de rette følelsene for hverandre.

Å desse kveldane våre under dei lauvtunge tre!
Vi var dei vake vitne til alt av godt som fekk skje.
Ytst uti solegladshimlen sloknande tindar brann,
byen kvelda ikring oss, bølgjene kyste mildt,
mjukt som i svevne stranda, båtar låg kvelvde i sand,
hagane blunda og tagde i skumring og andande stilt.

Mørkret fall tett som eit lydlaust regn, sløkte dei siste fjell.
Usynleg og utan grense kvarv verda i djup kveld.
Lågt i den varme, dimme luft tok stjernene til å gro.
Vi såg ikkje lenger kvarandre, vi sat og vart sveipte inn
i mørkret som alt ikring oss og fyltest av same ro
- og nærare inntil kvarandre kom visst aldri to sinn!

Å desse kveldane våre! - så rart å leve då!
sitte urørleg og utan ord og berre la stunder gå,
vake i lag med stjerner, ande inn fulldjup ro
frå alt som sov inni mørkret, undre seg still og sæl:
Tru ditt sinn er gått opp i mitt, så nær som du er meg no?
- Kveldane våre! dei strauk ut alt som skil mellom sjel og sjel.

(Halldis Moren Vesaas)

12122009274

Ord over grind

Her er et dikt som traff rett i mitt hjerte. Sterkt og vakkert

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

(Halldis Moren Vesaas)

 

061

mandag 1. februar 2010

Kjærligheten spør ikke om lov!

 

Kjærlighet  kan gjøre underverker

Den kan løfte fjell hvis to rette sjeler møtes

Den går sine egne veier og spør ikke om lov

Sniker seg sakte inn og setter spor

Gjør deg sårbar, samtidig er det beste du har opplevd

Kjærlighetens frø som kan bli plantet helt ukjente plasser

Får den rett grobunn, kan den vokse seg sterk,

men for å kunne holde seg sterk. må den ha ofte næring

Skulle du være heldig å oppleve kjærlighet.

Nyt den og ta vare på den!

(Heidi DeAnna 1.2.2010 Copyright)