Se mulighetene og ikke begrensingene!

 

Var på min andre skitur for sesongen. Nå har jeg ingen unnskyldning for nå har dem kjørt opp skispor rett utenfor huset. Jeg møtte en treningsglad mann med en stav pga skadet hånd og en godt voksen mann som gikk på tur langsveien takket være gåstaver. Noe som ga meg ideen til bloggposten. Jeg skriver ikke for at dere skal synes synd på meg, men vil gi saken en personlig innhold. Kanskje det er noen som har de samme tankene og ikke skal føle seg alene med dem.

Jeg har en alvorlig grad av hoftedysplasi noe som har ført til blant annet dårlig balanse. Når jeg er på ski så har jeg problemer med skifte spor og ploging. Det å ha et handikap som ikke synes har sine utfordringer noen ganger. Folk har lettere forståelse for en som f.eks går med krykker eller lignende.

Da min eldste datter var yngre gikk jeg sjelden på skitur med henne pga at jeg ikke er så glad i nedover bakker. Årsaken for det er at  jeg kommer lett i ubalanse som kan føre til fall  og samtidig ikke er så bra hvis jeg faller for hardt. Jeg var flau for å gå på ski pga av hva andre folk vil si hvis jeg tok av skia i nedoverbakke. Nå har jeg heldigvis kommet så langt at jeg går ut på ski selv om det innerst inne er en utfordring med meg selv.noen ganger De yngste barna mine bruker å rope at “Her er det en bratt bakke, så nå må du ta av deg skia, mamma” Dem er ikke flaue, så hvorfor skal jeg være det da :-)

Det jeg vil frem til er at man må bli flinkere til å se mulighetene og ikke begrensingene. Gymlærere må være en støttespiller når dem har elever som ikke kan være med på alt. Det er ikke særlig morsomt å være med på friidrett når man alltid kommer sist eller river ned gang på gang, Hvis man skal velge lag, så la ikke alltid de som er dårligst stå igjen tilslutt. La de plukke ut lagene innimellom. Kjenner du noen som ikke kan være med på alt, så ikke føl medynk. Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg. Man kan leve et fullverdig liv selv om man ikke kan være med på alt. Dere kan gi støtte slik at man har lettere for å se mulighetene sine.

Ingenting er umulig for en som er positiv. (kinesisk ordtak)

Det skal mot til å bry seg noen ganger

 

Sitter og leser med en klomp i halsen. Far slo sønn (4) i sinne pga at sønnen nektet å sette seg på t-banen. Misliker all slags vold. Folk må tørre å blande seg inn mer. Når de ser ting som ikke akseptabelt. Tør man ikke ta direkte oppgjør, så kan man ta kontakt med de rette myndigheter. For nganger kan ting løses i hjemmet, men noen ganger må man ta grep som forandrer livet.  Det handler om å bry seg. Et ordtak sier at det skal en hel landsby for oppdra et barn. Ervære at Maria Lundin grep inn der andre satt stille og så på. Sånne trenger vi flere av.

Redd Barna har en kampanje som handler om Vennligst forstyrr. Du kan gjøre en livsviktig forskjell for et barn at du bryr deg og handler. Stopp vold mot barna nå Ikke snu ryggen til. En enkel handling kan forandre barndommen.

Ukas rose går til Kristin Oudmayer

 

Denne fredagen vil jeg ære forfatteren til Mobbeboka “Fordi jeg fortjener det? “

Hun berører et tema som kan ramme alle uansett alder og kjønn. Vi tenke kanskje automatisk at dette foregår blandt barn og ungdom. Det foregår mobbing overalt. F.eks arbeidsplasser, i familier osv

Mobbing setter sine spor og sår i sjelen av forskjellige karakter. Så vi alle har et ansvar for å sette mobbing på dagsorden. Gå i oss selv og starte derifra. De signaler hver enkelt gir ut påvirker alle rundt oss. Takk for at du sette fokus på det viktige temaet, Kristin Oudmayer og de som har gjort boka mulig ved dele sine personlige opplevelser.

Fordi jeg fortjener det er et resultat av tidenes engasjement i norske sosiale medier. Gjennom å bruke blogging, Twitter, Facebook og Flickr, har forfatteren samlet inn over 200 historier fra kjente og ukjente. Boka er skrevet i en dokumentarform hvor forfatteren kommenterer, utdyper og syr sammen et bredt utvalg av historiene og belyser fenomenet mobbing på en ny måte. Boka tar tilbake individfokuset og lar stemmer vi vanligvis ikke hører, gi oss et hjerterått innblikk i mobbingens opphav og konsekvenser. Den gir oss kunnskap om hvilke faktorer som er avgjørende for om livet som mobbeutsatt blir levelig eller ikke. Den bringer håp og plasserer ansvaret der det skal være - hos deg eller meg. (info fra forlaget)

Har livet en veibeskrivelse?

 

For meg så virker det som livet  og fremtiden er forutbestemt for enkelt. Hva er det som avgjør at for noen så går alt på skinner og lever et helt fullverdig liv. Mens noen møter masse motgang, men samtidig velger å leve et fullverdig liv. Er det noe forskjell på disse? Har enkelte en innebygd gps som gjør at dem automatisk tar riktige valg! Så andre roter rundt til dem finner rett vei. Ja, nesten som menn. De skal heller ikke spørre om veien ;-)

Jeg har lettet etter veibeskrivelsen min hele livet, men bare funnet deler av kartet. Håper at noen ute der har resten av det. Slik at vi kan finne skatten sammen. Noen av oss har deler av kart og bruker livet til en skattejakt. Noen får hele kartet utdelt uten å vite det eller sette pris på det. Finner du kartet ditt. Ta vare på det og nyt at du lever.

DIN VEG
av Olav H. Hauge

Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjente
ut i det blå.

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

Ukas rose går til de som er der når vi trenger dem tross dårlig vær.

 

Venter på at en fra Falck Redning skal se på bilen min pga tenningslåsen liker visst ikke vinteren. Så jeg i dag vil hedre de som hjelper eller gjør hverdagen våres mye enklere uansett hva slags vær det er rundt omkring i Norge. Vil nevne noen:

Hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen og Bymisjon stiller opp for som de trenger varme og mat. Omtanke og gode ord deler dem ut uansett hvilken tro motakeren måtte ha.

Vi henter posten hver dag i postkassa uten å tenke en tanke på at budene som leverer den.  De må ut i kulden eller i all slags vær. Sykkelbud sykler rundt til bedrifter for bringe pakkene rundt i storbyene.

Kulden har tatt hardt på bilene. Falck og Viking bilredning har stått på døgnet rundt for hjelpe folk. Slik at vi kommer hjem til familien eller på jobb.

Norsk Folkehjelp, Røde Kors eller vil rett og slett nevne alle redningsetater står klar for hjelpe oss ved ulykker og brann.

Brannvesenet og rørleggere har hendene fulle med ordne sprukne rør som lekker ut i gater eller hus.

Kunne sikkert nevne mange andre. Så jeg gir en rose til de som hjelper andre uansett vær.

Blir fotballtrenere rett behandlet?

 

Sitter og ser på tv om at det nye styret i FFK vil fjerne Nordli som trener pga at han bl.a. er en verkebyll. Fra det ene øyeblikket blir han rost opp i skyer og tatt inn med åpne armer for å redde klubben. Så går det slag i slag med uhell. Først rykker dem ned, så blir treneren syk osv, og tilslutt trekker hele styrets seg. Andre lag har møtt motstand, men klarer å holde sammen i motgang. Hva foregår på innsiden her som vi ikke får høre. Ikke at jeg egentlig vil vite det. For at dette burde være et sak mellom styret, fotballtrener og spiller.

Mulig det ligger noe av den kritikken som kommer bl.a. fra Pål Andre Czwartek eller Hans Erik Ramberg. Hvorfor skal ikke slikt ordnes opp under fire øyne. Hadde jeg skjelt ut sjefen min sånn i media. da hadde det blitt riper i lakken. Har ikke fotballtrenere samme rett på rettferdig behandling slik som vanlige arbeidstakere? Trudde arbeidsmiljøloven gjaldt for hele Norge og ikke deler av den. Er det sånn at pengenes makt ødelegger spillets glede!

Jeg beundrer alle fotballtrenere som er villig til å sette seg på en sånn stilling og riskere å bli offentlig satt i gapahuk. Det hjelper ikke at dem får godt betalt. Det gir ingen rett til å behandle folk dårlig enten man er fotballtrener, spiller eller selve styret. Jeg er stor fan av fotball, men slik fokus ødelegger gleden.  Profilerte idrettsfolk er faktisk et forbilde for mange tusen barn. Mange av dem leser faktisk aviser for å følge med sine idrettshelter.

Men hva vet damer om fotball!

Foreldre må på banen

 

Internett kan være et flott hjelpemiddel hvis det brukes på rett måte. Overgrip forgår oftes lokalt, men dessverre har nettet blir et startsted for overgripere til skape tillit. Så nå må foreldre komme på banen og være med på laget for å lære barn og unge hvilke farer som er på nettet. Det hjelper ikke mye hvis de voksne ikke kjenner til de forskjellige nettsteder hvor de unge surfer på. Kunnskap er makt. Man kan mene mye om at skolen og politi har et ansvar, men hovedansvaret ligger hos den enkelte foreldre.

I vår generasjon så hadde foreldre mer oversikt hvor vi var og hvem vi hang sammen med. Avtaler ble til ved at man ringte hustelefon eller avtalte på skolen. Hvilke venner vi hadde var mer synlig for samfunnet. Nå blir det avtalt via mobil, facebook, msn, nettby osv. Tryggheten har forsvunnet pga at man ikke kan “se” den som er på den andre siden.

Mobbing kan gjøres mere offisielt, men samtidig mer anonymt for dem som ønsker å mobbe. Terskelen er kortere for å sende en melding  enn når man bare stod ansikt til ansikt. Mobbing på nett er et økende problem. Her er noen tips fra Barneombudet hvordan man kan ta tak det hvis man oppdager mobbing. Viktig å gripe tak i det snarest mulig. Ha en åpen dialog med barna.

Før måtte overgripere bruke kanaler som offentlige plasser som klubber og idrettsplasser for skape kontakt med ofrene. Nå er mulighetene bare et tastetrykk unna. I 2007 ble det forbudt med groming. Groming betyr at man bygger opp tillitsforhold til et barn for å så seinere utnyttet det seksuelt. Så ta ansvar og lær om hvilke muligheter og farer som er på nettet.

Her er noen tips til foreldre

• Sett deg inn i hvilke nettsider som finnes for barn
• Ikke la dem ha dataen på sitt eget rom. Slik at man kan tilfeldig komme for å se hva dem holder på med. Mange blir bl.a. lurt til strippe foran kameraet i den tro at det er modellbyrå.
• Det finnes foreldrekontroll på nettet. Slik at man kan styre hvilke nettsteder de kan være på. (Husk at ofte kan poden mer enn de voksne)
• Lær dem at passordet er privat, selv til gode venner
• Ekstra forsiktig med å legge bilder. Særlig lettkledde bilder.
• Reddbarna har skrevet om nettvett. http://nettvett.reddbarna.no/
• Kontakt kripos eller lokal politi ved mistanke kriminelle hendelser. Politiets røde knapp ble lansert i 2008.  Som dem oppfordrer nettsteder til legge ut der hvor barn og unge surfer. Slik at man kan lettere gi tips til politiet slik at dem  kan ha større mulighet til å identifisere mennesker som er en fare for barn.

Jaget etter lykke

 

Samfunnet er mer og mer blitt basert på at man skal finne lykken. Folk går ofte i den fellen at bare jeg får den kjolen, bilen, drømmejobben, huset osv. Først da blir jeg lykkelig. Er dagens mennesker så opptatt av det matrielle? Slik at de ikke ser at lykke er ikke basert på hvor mange ting man har. Klart man må ha til smør på brødet. La ikke selve jaget blir en besettelse slik at dem mister seg selv eller familien på veien. Små opplevelser som kan være gullverdt. For de kommer oftes og kan vise seg til å bli en stor opplevelse og minne. Hele livet består av å ta små og store valg. Til stadighet kommer man til veikryss i livet hvor man må velge rett vei. Ikke enkelt når man ikke kan se hva som er i enden. Noen ganger må man ta sjansen og stole på magefølelsen. Jeg har  i det siste og lurt på om man er  lykkelig alene eller man må være to for klare å finne hverdagslykken. Særlig høytider er fokusert på at man har en partner. Tenk på alle julesanger. Hvor mange er skrevet om man er lykkelig alene i julen?

Mye av svaret om man er lykkelig eller ikke, ligger  i om man trives i sitt eget selskap og er glad i seg selv. Sin egen selvfølelse gjenspeiles hvilke valg man tar i livet. Viktig å jobbe med det før man kan være en god venn eller kjæreste. Personlig får jeg så mye igjen av å få andre glade Høres kanskje banalt ut, men prøv det selv.  Så skjønner dere hva jeg mener. Får ofte høre at jeg er tøff som er alenemor. Det handler ikke om man er tøff eller ikke. Noen ganger går hverandres veikryss i forskjellige retninger. Så da må man gjøre det beste ut av situasjonen og ikke falle inn i fristelsen til å bli bitter på dem som man har rundt seg. Jeg er singel og alenemor, men ikke ensom. Klart jeg vil dele livet mitt med en annen, men ikke påbekostning av meg selv. Så slutt på letinga etter den perfekte mann. Er han heldig så finner han meg ved å se etter smilet mitt.

Ingrid Hagerup har beskrevet det så flott hva lykke er:

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.

Bruk starten av 2010 og reflektere hva lykke er for deg. Del dem gjerne med meg c”,)